DETTE HAR SKJEDD

Saluki spilte konserter på festivaler og klubber og turnerte mye i Norge, Danmark og Nederland i perioden 1976 - 77.

Saluki ble på den tiden beskrevet som et fengende melodiøst band, med drivende rytmer flerstemt sang og dyktig instrumentalspill. Saluki utgav sitt første album, Saluki, 30 Mars 1977.

 

Big Dipper Magasin skriver:

«Saluki oppsto ut fra vår vennegjeng i Eiksmarka hvor Peter Berg Nilsen (i dag Peter Alois Symington), Even Stormoen og jeg hadde spilt sammen i tenårene», forklarer Ginn Jahr (tidligere Sverre Beyer).

«Vi hadde en kort periode et band som het Feil Blomst. Freddy Dahl og jeg dro til Nord-Norge i 1975 for å besøke Finn Sletten, som på den tiden spilte trommer i Oslo-bandet Satans Horn. På dette tidspunktet var Dahl et kjent navn for mange, som tidligere medlem av både Junipher Greene, Ruphus og George Keller Band.

«Freddy, Finn og jeg spilte en jobb i Mo i Rana under navnet Satans Blomst og det låt skikkelig tøft! Vi bestemte oss for å høre med Peter og Even om å bli med i bandet. Begge sa ja, selv om Even måtte trekke seg relativt fort da han kom inn på Teaterhøgskolen samme år».

Dette gav rom for Kjell Rønningen på keyboards.

Bandet besto dermed av Freddy Dahl (vokal, gitar), Peter Berg Nilsen/Peter Alois Symington (vokal, perkusjon), Sverre Beyer/Ginn Jahr (bass, vokal), Kjell Rønningen (keyboards, vokal) og Finn Sletten (trommer).

Jahr: «Bandet het Sundance da vi startet det, men vi fant ut det var et norsk danseband som hadde tatt navnet før oss. Vi fikk tilbud om å spille på Slottsfjellfestivalen i Tønsberg i stedet for Terje Rypdals Odyssey, som måtte kansellere. Vi hadde meget kort varsel og vi funderte på hva vi skulle kalle bandet. Hundene til Sletten var som vanlig i full aktivitet rundt oss og jeg sa: ‘Kom deg ned, din jævla Saluki’, og noen sa ‘hvorfor ikke Saluki?’ Og slik ble det.» Saluki er en hunderase også kjent som persisk mynde. «Sletten sluttet ganske fort da han fikk alt for mye annet å gjøre, så vi rekrutterte Bjørn Jenssen, som Freddy hadde hørt. Vi traff ham på en Billy Cobham-konsert på Chateau Neuf og ba han med på prøvespilling. Han var jo kjempegod og vi ba ham bli med i gruppa. Han svarte ja, men måtte spørre ‘hu mamma først’ da han så vidt hadde fylt 17 år. Jenssen hadde vel spilt med oss en uke før jobben på Slottsfjell.»

Våren 1976 flyttet hele bandet sammen i et hus i Røyken kommune, der bandet kunne øve og finpusse på låtene sine, uforstyrret og i eget tempo.

Jahr forteller: «Vi leide et avstedsliggende hus i Røyken med en stor garasje som passet utmerket som øvingslokale og samlingssted. Et hus som samlet mange mennesker og der mange band ferdigstilte sine konsertprogram. Bl.a. Alex, Terje Tysland, Susanne Fuhr og Celeste. Vi bodde der i 4 år.»

Bandet ble signert til Compendium og begynte innspilling av albumet i oktober samme år. «Innspillingen av albumet ble gjort hjemme hos Bjørn Lillehagen som jobbet hos Arne Bendiksen som lydtekniker. Han hadde bygget et 8-spors studio i kjelleren på Nordstrand (den spede begynnelse til Bel Studio i Oslo). Innspillingen gikk forholdsvis fort, jeg mener at vi brukte ca. 14 dager, da vi var godt innøvd, selv om Bjørn bare hadde spilt med oss en liten måned. Prosessen var enkel, da vi ikke hadde mange spor å leke med og budsjettet var meget lavt. Backingsporene ble spilt rett inn på 8 spor, mikset ned til 2 spor, sang, kor og blås og soloer inn på de resterende 6 spor. Fort og greit. Alle var mer enn godt fornøyde.»

Saluki ble sluppet 30. mars 1977, med Freddy Dahl og Erling Jørgensen som produsenter. Albumet inneholdt åtte spor med avansert, ambisiøs og uhyre velspilt jazzfunk. «Come Down» er en forrykende åpningslåt der bandet virkelig får flekset sine muskler. En rare groove-perle der Jahrs aktive bassing driver låten fremover, mens gitarspillet til Dahl duellerer flott med Rønningens keyboards. Det levnes ingen tvil om at disse guttene kan spille. Sylvi Lillegaard (kjent fra Ruphus) bidrar med vokal. «The Awakening» har en tidstypisk Steely Dan-esque vibb ved seg og fungerer nærmest som en ventepølse, før side A avsluttes med funkfesten «Love to the Sun». Side B ruller videre med «Uranus in Cancer», en tittel som sier meget om den kosmiske stemningen bandet prøver å mane frem på albumet.

 

Instrumentale «Hidden Path III» er en ti minutters tour-de-force som gjør at man hiver etter pusten når låten ebber ut. Til slutt finner vi en nyinnspilling av «Take the Road Across the Bridge» som Dahl skrev sammen med Bent Åserud da de spilte sammen i Junipher Greene — et av høydepunktene på «Friendship». Noen vil si at Saluki-versjonen er flere hakk hvassere enn originalen. Tempoet er skrudd opp, det blir lagt på mengder med lekker blås og låta inneholder i tillegg flere frekke brekk av Jenssen. Forvandlingen fra hårete progrock til funky latinojazz fungerer utmerket. På vokal finner man tidligere nevnte Lillegaard og dessuten Radka Toneff.

Når Dahl og Jahr forklarer nærmere om inspirasjonskildene, gir lydbildet på Saluki perfekt mening. Dahl: «Vi hørte masse på Chick Corea og Return to Forever, Mahavishnu Orchestra, Earth Wind & Fires Gratitude. Ikke minst hørte vi på Carlos Santanas Caravanserai og Borboletta. Samtlige i bandet hadde jo hørt mye jazz fra 60-tallet som bl.a. Sun Ra, Wes Montgomery, Jimmy Smith, Dollar Brand, Miles Davis, Pharoah Sanders, Cannonball Adderley og Joe Zawinul, som senere startet Weather Report. Pluss alle som spilte på Club 7. Så jazz har vært og er alltid en stor inspirasjon». Jahr supplerer: «Vi hørte mye på Santana (som vi så sammen i Gøteborg), der supportbandet var Earth Wind & Fire, som virkelig ble en stor inspirasjon. Ellers hørte vi mye på Zappa, Traffic, Pink Floyd, Moody Blues, Yes og King Crimson.»

Bandet turnerte flittig før og etter albumet ble sluppet. Tyskland, Nederland og Danmark stod på kartet, i tillegg til en del konserter i Norge, men det løsnet dessverre aldri helt. Bandet spilte også inn et oppfølgeralbum på sensommeren 1977, men det ble aldri utgitt grunnet Compendiums konkurs samme år. Albumet er ferdig mikset, men ligger uforstyrret hos bandmedlemmene.

Jahr forteller: «Andreplaten ble innspilt i Scanax Studio i St. Olavsgate. Prosessen var langdryg da teknikeren eksperimenterte mye, som vi synes var spennende og tillot med godt humør. Til slutt viste det seg at han tok betalt for hver time, som selvfølgelig ikke var i orden. Det ble store diskusjoner og uenigheter, og tapene ble ikke frigitt før mange år senere.

Vi er nå i besittelse av dem, så det kan bli brukt noe av det.»

Etter Compendiums konkurs, gikk luften ut av bandet.

Jahr: «Vi spilte mye jobber, men økonomien var elendig, familiene ropte om trygghet og spesielt Bjørn fikk mange tilbud fra andre, så vi la bandet på hylla våren ‘78». Freddy Dahl gikk til Terje Fjærns Orkester, Peter Alois Symington ble med i Celeste, Kjell Rønningen og Bjørn Jenssen gikk til Ruphus, mens Ginn Jahr gikk i kloster.

Jenssen skulle et tiår senere oppleve enorm suksess med Dance With a Stranger, men det er en helt annen historie.

2017

30. mars, 2017 — 40 år etter at albumet ble sluppet, stod bandet på scenen i Oslo Konserthus med tilnærmet original besetning. Dahl forteller: «Vi begynte å spille igjen fordi vi syntes at vi hadde en skattesamling med låter som tålte tidens tann og absolutt trengte å spilles mer. Personlig elsker jeg Alois Symingtons låter. Han synger de fleste låtene og er et unikum. Særlig det polyrytmiske aspektet.»

Jahr tilføyer: «Gjenforeningen var min idé pga. 40-års-jubileet for platen. Vi er jo alle fortsatt venner så det var enkelt å få med de andre, selv om Bjørn sa nei da han bor for langt unna. Vi har ikke gjort noe tidligere forsøk på gjenforening da jeg har bodd i kloster de siste 33 årene.»

Responsen etter gjenforeningskonsertene har vært overveldende og bandet er klare for å legge ut på veien igjen. Nå har albumet endelig fått den behandlingen den fortjener med en nydelig remastering og herskapelig utgave på Round 2 Records.

 

Selv om bandet og albumet ikke fikk den fortjente oppmerksomheten og rosen i 1977, ser ting rosenrødt ut i fremtiden.

2018

Etter utgivelsen av SALUKI kom en del spillejobber som også resulterte i en konsert på CLOSE TO THE RAIN festivalen i Bergen i Juni.

Arrangør og APOLLON platedirektør Robin Mortensen ble så entusiastisk at han formelig forlangte å få rettighetene til bandets neste innspilling og "signet" bandet dagen etter konserten!

Dette resulterte i nyinnspilling av Saluki`s uutgitte LP fra 1978 som kom på banen 2. November 18 i forbindelse med Saluki´s konsert på ProgRock FESTIVALEN i HAUGESUND og lansering i hovedstaden på KLUBBEN i RØVERSTADEN den 9.November med tilhørende konsert.